Hvorfor Erdogan kan miste makten…

By Fatma Betul Sarayli

Oslo, 23.06.2018

Søndag vil være en skjebnesvanger dag for tyrkere, en dag hvor Tyrkias konstitusjonelle reformer trer i kraft, noe som gir presidenten enorme makter som ble godtatt i en kontroversiell folkeavstemning i 2017. Meningsmålingene tyder på at Erdogans allianse med nasjonalist partiet Mhp kan miste sitt parlamentariske flertall hvis det blir andre valgomgang.

Det republikanske folkepartiet Chp har gjentatte ganger gjennomgått et valgnederlag, deres strategier har vært velmenende men dessverre har det hatt lite innvirkning på deres oppslutning. Rettere sagt har deres politikk skapt lite begeistring hos majoriteten. Man hørte de samme polemikkene om og om igjen, hvor de angrep islamistene for å ødelegge republikkens sjel og hvor de viste lite innsikt i behovene til den voksende unge Tyrkiske generasjonen. En befolkningsmasse som i dag utgjør over 30 prosent av Tyrkias befolkning.

Det ser ut til at det har skjedd noe under dagens valgkamp, Chp har vist en ny side som går langt over forventningene, det virker som de tapte valgene har endelig gjort noe med opposisjonen. I dagens valgkamp tyder det på at opposisjonen har en reell sjanse ved parlamentsvalget, hvor de truer Akp’s flertall, takket være en usannsynlig allianse mellom sekulære, islamister* og nasjonalister.

Opposisjonen har våknet til livs og lover folket å ta tilbake endringene og gå tilbake til parlamentarisk styre hvis de vinner.

Chp’s nåværende partileder Kılıcdaroglu overrasket imidlertid mange ved å velge Muharrem Ince, et fremtredende parlamentsmedlem og tidligere lærer i fysikk, som er kjent for å kritisere sitt eget parti. I motsetning til de fleste sekulære politikere har Ince vist seg å kunne komme ut til velgere utenfor partiets base. Muharrem Ince har tatt massene med storm. I likhet med Erdogan har Ince lagt vekt på sin jordnære bakgrunn. Født i en liten landsby, kommer fra en konservativ familie og ber regelmessig, slik har han klart å koble seg til religiøse velgere til tross for sin sekulære politikk.

Han snakker et språk som tyrkere har lengtet etter, retorikken er vel å bemerke seg. Istedenfor å fare på med krass kritikk av regjeringspartiet, bruker han humor som opposisjonsmiddel og kommer med løfter som ikke bare treffer den unge generasjonen men også godt voksne tyrkere. Han snakker om en forent Tyrkia, om å gjenopprette uavhengige domstoler, bedre utdanningssystemet, få mer kvinner i arbeid, forene Tyrkia med sine naboer, gjenoppta forhandlingene med EU, fokusere på en mer intelligent utenrikspolitikk og forbedre sikkerhet og helsevesen. Ince slenger ikke tomme løfter i lufta, det ser ut til at han har gjort leksene sine og bygger sine løfter på eksperters tall og arbeid. Han skjønner at befolkningen er lei av tomme løfter som ikke kan basere seg på virkeligheten. Chp’s valg av kandidat kunne ikke ha vært mer treffende, noe som har satt Meral Aksener lederen til det nylig stiftede partiet, Det gode parti (Iyi Parti) i skyggen.

Før Chp’s utlyste sin Presidentkandidat var det mye håp som var tilknyttet avhopperen Meral Aksener fra Mhp (Nasjonalistpartiet), men hennes konservative og nasjonalistiske innstilling får ikke stor gjenklang slik som det var forventet. Aksener holder fortsatt på en holdning som har sterke spor fra det konservative nasjonalistiske partiet hun tidligere var medlem av, hennes politikk vekker ikke like stor begeistring hos Tyrkere, som er lei regjeringspartiet til Erdogan. Aksener anses som en suksess hvis hun klarer å samle nasjonalistene som ikke er fornøyde med Mhp og dets samarbeid med Erdogans parti. I dag inngår hennes parti samarbeid med Chp og Sp i president valget.

Det er ikke vanskelig å se at det tyrkiske folk er lei regjeringens teatralske domstoler og den lange unntakstilstanden som har vart i to år. Allikevel ser det ikke ut til at festen har ennå begynt, nasjonalistpartiet Mhp’s samarbeid med Erdogan har begynt å få sprekker, det ser ut til at det ikke vil holde i lengden. Det er allerede store tegn på at de vil skille lag så fort valget er over, noe som ser ut til å være i favør for Chp’s kandidat Ince.

Det er mest sannsynlig at det tyrkiske folk nå står mellom Erdogan og İnce …

Erdogan bruker i disse dager majoriteten av talene sine til å snakke nedverdigende om sine motkandidat(er), hvor spesielt Ince er i hans mål. Han graver i historien og forteller skrekkhistorier om Chp og hva slags mentalitet «de står for» og er ikke det minste redd for å slenge på med usanne påstander om hva hans motkandidat har sagt om ham i valgkampen. Han bretter ut om hvor vanskelig de religiøse har hatt det under Chp’s styre og spiller på folks religiøse identitet. Selv med sitt religiøse korstog-retorikk, ser det ut til at det Tyrkiske folk aldri før har vært mer tilbøyelig til agnostisisme og ateisme som det har vært under Erdogans styre de siste 16 år. Den beste gaven Islamistene har gitt Tyrkia er en befolkning som har blitt mindre religiøse og mer skeptiske til religion. Erdogan, er heller ikke like hengiven som før, han virker sliten under sine opptredener og klarer ikke å holde en tale uten en sufflør tilstede. Han gjentar seg og forteller samme historie om hvor flinke AKP har vært til å bygge broer, tunneler og veier, ikke minst har han kommet med påstander som sier at Tyrkere ikke hadde kjøleskap og ovn i sitt hjem før han kom til regjering. Han lover folk gratis børek og kake på cafeer, noe som gir den vittige motkandidaten Ince nok av materialet til å lage humoristiske innslag av. Allikevel dominerer Erdogan fortsatt i nyhetsbildet, og beholder et voldsomt grep om Tyrkias medier og statlige ressurser. Han er også populær blant store deler av den konservative befolkningen.

Tvunget til å starte 1000 meter bak sine mot kandidater, ser Selahattin Demirtas, den fengslede Kurdiske presidentkandidaten til Hdp, ut til å være lite påvirket av denne urettferdigheten. Med sitt skarpe og intelligente utsagn gjennom sosiale medier, klarer han å mobilisere sine egne støttespillere. Kurdiske velgere i Tyrkia er en langt mer politisk bevisst masse som vet betydningen av demokrati og samhold. Ikke bare kurdere men også en god del tyrkere som ser hvor viktig det er å få Hdp over sperregrensen på 10 prosent. Hvis Hdp ikke kommer over sperregrensen vil Erdogans Akp og hans samarbeidspartner det nasjonalistiske partiet Mhp få flertall i det Tyrkiske parlamentet. Noe som betyr at Erdogan vil få full kontroll over hele parlamentet. Hvis Hdp kommer over sperregrensen vil det gi opposisjonen flertall i parlamentet og selv om Erdogan vinner som presidentkandidat vil han ikke få kontroll over den utøvende makten i landet. Han vil lenger ikke være i stand til å få igjennom sine lover eller styre regjeringen slik han måtte ønske. Dette er veldig mange tyrkere smertelig klar over, Chps parlamentsmedlem for Istanbul Baris Yarkardas sa nylig “Kurdiske velgere er nøkkelen, den som kurderne stemmer for i andre runde, blir president.” Skal man tro jungeltelegrafen, går det rykter om at mange vil på valgdagen stemme på en motkandidat av Erdogan og velge Hdp som parti. I tillegg gir Hdp fortiden sympatiske meldinger om å støtte den kandidaten som får flest stemmer dersom det blir andre runde mot Erdogan.

Hittil har opposisjonen brukt sosiale medier som sitt talerør, den statlige kanalen TRT har jobbet som Akps private propaganda kanal og gitt nærmest ingen plass til Erdogans motkandidater. Nylig ga TRT Haber en 10 minutters tale til hver av de enkelte presidentkandidatene, hvor et av de var den kurdiske lederen Selahattin Demirtas som måtte snakke fra fengselet i Edirne nord i Tyrkia.

Det er også viktig å huske at sosiale medier kan være svært misvisende, vi må huske at et land styrt med mafia metoder av Akp ikke vil lett gi fra seg makten. Etter 16 april 2017, hvor det ble avholdt folkeavstemning, kom det veldig mye grums opp til overflaten, men ingen turte å ta til motmæle i redsel for å bli fengslet av Erdogan. Med dette i bakhodet og Akp’s samlede mot for å ha frie tøyler, kan det sies at vi står ovenfor en situasjon hvor juks er en reell trussel mot et rettferdig valg. Tross dette, kan vi denne gangen få en thriller av valgnatt i Tyrkia.

Opposisjonspartiene har tatt et grep om valglokalene, de jobber intenst med å få flere observatører ved hvert enkelt valglokale. Flere apper og sider er oppe og går som skal samle inn resultater fra alle hjørner i landet. Slik jeg har fulgt med valg kampanjen, viser det seg at opposisjonen og spesielt Muharrem Ince vil kjempe til siste slutt. I motsetning til Erdogan som har slitt med å samle massene og busset folk til sine valgkamp-taler, har Ince fått en enorm tilstrømming til sine valg rallyer. Vel å bemerke seg hadde det samlet seg 2.5 millioner mennesker i Izmir for å høre på Inces tale. Skal vi ta til grunn folks begeistring for Ince under hans valgkamp, kan vi lett ty til tanken at han ligger et par skritt foran sine motkandidater. Men som sagt, valgfusk er en reell trussel og det ser ut til at Tyrkia trenger et mirakel for å bli kvitt Erdogan med valgresultater.

Vi får håpe at jeg tar feil og at førstkommende søndag blir en dag hvor Tyrkia vil klare å velge en kandidat som står for et friere Tyrkia, som tar til seg demokrati og gir det Tyrkiske folk et pust fra en nokså autoritær regjering. Nå gjenstår det å holde pusten…

* Saadet Partisi SP er islamist partiet som Erdogan og hans venner brøt ut av og dannet Akp i 2001. De viser en mer liberal politikk en nåværende Akp.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s

%d bloggers like this: