Den kollektivistiske godhetsbølgens konsekvenser

​Når den kollektivistiske godhetsbølgen har kjørt seg fast i noen gjentagende tankemønstre, begynner den sakte men sikkert å hemme evnen til kritisk sans. Å kunne utfordre denne utviklingen og nyansere vil være til en fordel for hele samfunnet. Klarer vi ikke å sette konkrete og belysende rammer rundt de forskjellige integreringstiltak, vil det begynne å bli vanskelig å skille “de godes» innsats fra de som hengir seg til fremmedfrykt og muslimhat. 

De tiltakene som har blitt dannet for forebyggende arbeid mot ekstremisme og ukultur har mistet kontrollen over egne utgangspunkt. Selvom de genuint har og har hatt et ønske om å gjøre en innsats for et bedre samfunn, har deres arbeid blitt en pekepinn for «hvor dårlig» det muslimske eller innvandrer miljøet ligger an i forhold til Norske verdier. Spesielt når motvekten positive nyheter, forskning og fakta om minoritetsmiljøene ikke har fått like mye plass i offentligheten. 

Det er typisk norsk å være god, men det er også typisk norsk å overse konsekvenser som kan oppstå av å støtte en «allmenn» anerkjent godsak. Skal man sitere Terje Tvedt i denne forbindelse, så passer ordet «Godhetstyranniet» også utmerket i denne sammenheng. Godhetstyranniet som har fått for seg å redde alle undertrykte minoritetskvinner og temme minoritetsmenn, har mistet evnen til å se at overfokuset på det negative, har faktisk begynt å gjøre livet veldig vanskelig for majoriteten av oppegående muslimer i dette landet. 

Den vulgære støtten til å forminske negative holdninger blant en marginal del av den muslimske befolkningen, om det har vært snakk om ekstremisme eller ukultur, så har det hatt noen ytterst negative ringvirkninger på den vanlige innvandrer/muslimske mannen og kvinnen i samfunnet. Om man liker å høre det eller ikke, så har man også mest sannsynlig ufrivillig, men dessverre med store konsekvenser, gitt rom til at fremmedfrykt og muslimhat har fått et større grep om i samfunnet og innad norsk politikk. 

Den har vært med på å begrense identiteten, friheten og mulighetene som den norsk-muslimske befolkningen sårt trenger for bedre integrasjon. Jeg vil trygt hevde at, hadde man gjort en undersøkelse blant hele den muslimske og ikke-vestlige innvandrer miljøet i Norge og spurt om de støtter “ekstremisme eller ukultur”, eller om “de er for eller mot norske verdier” ville man virkelig fått til en paradigme skift i sine forestillinger om Norske Muslimer og ikke-vestlige minoriteter. 

Isteden for å ha det negative innad Muslimske eller innvandrer miljøer som pekepinn og referanse punkter, i nærmest et hvert utsagn som omhandler de i media og debatter. Kunne man ha utpekt det positive og brukt det som en enveldig tyngde mot det negative som med knusende tyngde har funnet og finner plass i alle former for medier. 

Professor i lingvistikk Tony MacEnery ved Universitetet i Lancaster hadde i samarbeid med flere andre forskere, gjort en omfattende undersøkelse om hvordan muslimer og islam blir snakket om i britiske medier. De hadde undersøkt over 200 tusen artikler mellom årene 1998-2009 som inneholdt 143 milloner ord. De fant en kraftig sammenheng mellom ordene muslimer og konflikt, professoren understreker at selvom fakta på alle grunnlag viser at stort flertall av Muslimer har ingenting å gjøre med vold og konflikt eller noen former for kriminelle handlinger, har en marginal gruppe klart å gi mediene grunnlag til å kapre deres identitet. Han påpeker også at i deres undersøkelse gikk de igjennom utallige artikler som omhandlet muslimer helt tilbake til 16 hundretallet. Holdningene som vi har i dag hadde uendret kommet seg igjennom 500år. 

Ut i fra ovennevnte undersøkelse, vil jeg ikke tro satsene vil være stort annerledes i Norske forhold. I et så moderne samfunn som Norge, hvor menneskerettigheter, demokrati, likeverd, hjelpsomhet og frihet har gjort seg en grundig plass. Virker de skapte holdningene mot majoriteten av muslimer, som en skjemmende bylle i ansiktet til en vakker kvinne.  

Jeg har tro på at vårt samfunn og dets instanser har med all den underliggende godheten, evne til å begynne å tenke nytt, ha fornuft som sin veiviser, medmenneskelighet som sin drivkraft og objektivitet og viten som sitt grunn fundament. At vi fortsatt kan med nyansering og selvkritikk (som vi egentlig er så gode til) klare å redde vårt samfunn fra slike stagnerende holdninger og gå frem som et eksempel på et land; som ikke lot frykten seire over deres verdier. 

Ingen menneske kan produsere uten motivasjon, ingen menneske kan få det godt gjennom fremmedgjøring, ingen menneske må bære synden til andre kriminelle eller ignorante som utfører groteske handlinger i deres religion, etnisitet eller kulturs navn. Ingen vanlig og fornuftig menneske som følger lover og regler bør bli utsatt for karaktermord. Muslimer er like nyanserte og forskjellige som alle andre folkeslag og mennesker som tilhører forskjellige religioner og kulturer. 

Vi må se å snarest riste av oss denne ukulturen som har nærmest gjort muslimer til en nøyaktig lik programmert, klone koloni. Vi må hjelpe hverandre med å skape en mer inkluderende og bærekraftig samfunn med realistiske og fornuftige holdninger til andre medlemmer i dette samfunnet. La oss kjempe hverandres sak uten å heve oss over eller ved å fremmedgjøre den andre. La oss se mennesket individ for individ i våre daglige interaksjoner og igjen basere våre sanser og dømmekraft på det. 

Det er til ingens fortjeneste å generalisere og skape frykt. Vi må lære å nyansere før det er for seint. Vi må lære å ta bedre vare på hverandres følelser. Som en muslim får jeg ikke mindre vondt av sorgen til Anders enn sorgen til Ali. Det er aldri noen forskjell mellom våre menneskelige følelser, uansett bakgrunn så føler vi de samme følelsene. Med det til ettertanke, la oss begynne å se mennesket i hverandre og bruke våre ord med omhu før vi omtaler oss om andre medlemmer i dette samfunnet. 

La oss jobbe litt for å løfte det gode i hverandre, isteden for å nærmest gjøre fokuset på det negative til en nasjonalsport. 

Det har begynt å føles som om: jo mer negativt du forteller om minoritetene jo mer blir du anerkjent og akseptert som integrert. Dette er en svært uheldig utvikling. Like så jeg står imot ukultur og ekstremisme blant muslimer og høyreekstreme. Like så er jeg i mot alle former av ekstreme holdninger som skaper ytterligere frykt og fremmedgjøring. Det er på høytid med en paradigme skifte i dette landet. Vi bør ikke følge med den underkuende bølgen av generalisering bare fordi alle andre land rundt oss finner det normalt. Vi kan virkelig bedre…  

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: